Lene Grenager (f. 1969) er en søkende komponist. Hun leter hele tiden etter noe spesielt og unikt i sitt musikkskapende, noe som gir et et mangslungent lydbilde.
Det er «Khipukamayuq, konsert for cello og sinfonietta» som står i sentrum på denne platen. På solisten Marianne Baudouin Lies hjemmeside finner vi at Khipukamayuk betyr «den som kan tyde knutene», og var den i landsbyen som kunne lese det avanserte knutespråket som ble brukt av Inkaene i Peru. Altså et gammelt kommunikasjonsmiddel. Å ta en slik innfallsvinkel inn i en cellokonsert er djervt. Men med bakteppet av informasjon som Lie og Grenager gir, så blir opplevelsen fascinerende.
Denne platen er på alle måter viet to sterke musikalske personligheter – komponisten (og cellisten) Lene Grenager og cellisten Marianne Baudouin Lie, samt sterkt tilstedeværende musikere i Trondheim Sinfonietta. Cellokonserten blir man ikke ferdig med så lett. Den krever en del gjennomlyttinger, og det er lett å la seg imponere av solistens spill. Hun formidler musikalske følelser hele veien, i tillegg til å fremvise en solid teknikk.
Når det gjelder formidling synes jeg tospannet Grenager (komponist) og Lie (cellist) lykkes enda bedre i de mindre solostykkene som presenteres. Her møter vi en instrumentalist og en komponist som kjenner hverandres trang til å utforske.
Plata er et godt dokument – spennende å lytte til, og det er artig å lete frem de underfundige musikalske lommer komponisten skaper i en spesiell og fascinerende klangverden.
http://klassiskcd.blogspot.no/2016/09/den-underfundige-klangverden.html